Kundebesøk litt utenom det vanlige

For en liten stund tilbake var jeg på reise til Korea i forbindelse med jobben i marine enheten til ABB. I marine jobber vi i hovedsak med kraft og fremdriftssystemer for skip og offshore fartøy som nedsenkbare rigger(semisubs) og supportfartøy. Systemene vi leverer inkluderer alt fra kraftproduksjon (generator) til distribusjonssystemet (tavler og transformatorer) og propellen (thrustermotorer og Azipod). Hensikten var blandt annet for å gjøre kundebesøk og fortelle om både eksisterende og ny produkter, samt hvordan vi kan være med på å bidra til å levere systemer som er med på å øke verdien av deres produkter gjennom å tilby drivstoffeffektive og solide løsninger med høy stabilitet og god funksjonalitet.

Tilfeldighetene skulle ha det til at det også var planlagt en fotballkamp mellom ABBs lokale kontor og en av kundene vi hadde besøkt. Da var jeg ikke mindre heldig enn at jeg fikk tilbud om å være med på kampen, som jeg selvfølgelig takke ja til (flaks jeg hadde med joggeskoene!). Så etter en lang, men svært spennede, arbeidsdag kjørte vi direkte til en av de lokale fotballstadioene.

Etter avspark viste det seg å bli en særdeles jevn og spennede kamp der ingenting var avgjort før i siste minutt. I bildet ser vi en av våre menn som presser høyt på høyre flanke. Hvem som til slutt vant får får være usagt for nå :-)

Mvh Bengt

Innblikk i Innblikk

Nå er jeg inne i mitt åttende år som ansvarlig for ABBs internmagasin «Innblikk», og jeg har lyst å fortelle hvorfor jeg synes jobben er morsommere enn noen gang!

I disse dager legger jeg siste hånd på den tredje utgaven av Innblikk i 2012. Som vanlig en fornøyelig prosess å se tekst og bilder smelte sammen til noe større.  

Innblikk er et magasin om og for de ansatte. Våre medarbeidere er vår viktigste ressurs. Derfor er det naturlig at de ansatte er i sentrum i Innblikk.  Alle har en historie å fortelle. Vi ser på strategi, teknologi og prosjekter gjennom den ansattes øyne. På den måten tegner vi et nært bilde av hvordan det er å jobbe i ABB og hva slags virksomhet vi driver.

I den nye utgaven skriver vi blant annet om Inger Anne som fikk fotfølge ABBs administrerende direktør gjennom en hel arbeidsdag og om Josue fra Mexico, som har blitt hektet på orientering. Vi har en artikkel om Charlotte som skulle bli sykepleier, men som ble forsker, og om Douglas som skulle på en toukersjobb i Norge i 1979, som selvsagt er her ennå!

Det er både utfordrende og takknemlig å jobbe på papir. Det fysiske formatet stiller krav til hvordan man formulerer seg. Det går tross alt tre måneder før vi kan korrigere en feil. Siden man ikke kan skrolle papir, må man også utøve en viss disiplin når det gjelder lengden. Det skal være plass til både bilder og luft. Men alle har mye på hjertet, så det blir alltid en kamp for å kutte ut ethvert unødig ord.  Men det er en sunn prosess, som bare bidrar til økt lesbarhet.

Det er kanskje litt steinalder å lage et magasin i papir i dag. Men faktum er at Innblikk er det eneste dokumentet som fortsatt blir distribuert fysisk til alle ansatte. Kanskje med unntak av enkelte administrative skriv. Men internmagasinet er med på å binde oss sammen og skape en felles tilhørighet, selv om vi jobber med forskjellige ting, på forskjellige steder.

Det er ikke uten grunn at vi sender Innblikk hjem i postkassene til våre ansatte. Vi ser gjerne at familie og venner også leser i magasinet for å forstå litt mer av hva vi holder på med. Jeg håper folk ser på Innblikk som underholdende, for da øker sjansen for at det blir lest. Men samtidig håper jeg at vi underholder på en informativ måte.

PS! En eksklusiv forhåndsvisning av neste forside her. Rykende fersk, ikke helt ferdig.

Peter

Stoltzen fra sidelinjen

Jeg var ikke tøff nok, så jeg stilte i «Stoltzekleiven Opp» med kamera i stedet for løpesko. Det var det jo nok av andre som gjorde. Jeg strevde meg om lag 400 meter opp fra starten i Fjellveien, fant et fint sted i en sving, fant fram kameraet og satte meg ned og ventet.

Aina Bjørke Kallestad var blant sprekingene som tok seg til topps på lørdag.

 












Jeg var tidlig ute, så jeg hadde to timer til å tørrtrene på de første løperne. Etter en drøy time passerte kjendisene fra TV2, men jeg var bare måtelig interessert. Jeg ventet på de virkelige stjernene, mine kolleger fra ABB.

Stoltzekleiven er ikke en løype. Det er en steinrøys. Omtrent samtidig som sola kastet sine første stråler på monsterbakken for dagen, startet den første av mine kolleger på de 313 høydemeterne som fordeler seg ujevnt over en distanse på 900 meter. Det er altså 1 meter opp for hver tredje meter bort.

Jeg kjente stoltheten steg i takt med de målrettede skrittene til de første løperne i den karakteristiske hvite drakten og den røde logoen vår. Den ene grimasen etter den andre rundet svingen. Noen smilte tappert da de passerte, samtidig som de prøvde å plassere beina rett i steinura. Jeg tok mine bilder, og prøvde å heie litt samtidig.

Galgenhumor på bergensk.

Enkelte var lykkelig uvitende om at de rundt neste sving ville møte skiltet fra arrangøren: «Du er bare halvveis». Et trøstens ord på vei mot toppen.

Drøyt 80 ABB-løpere var på startstreken, noe som betyr et oppmøte på rundt 20 prosent fra vårt kontor i Fyllingsdalen, selv om enkelte kolleger også hadde kommet langveis fra. Det var intervallstart med ti sekunders mellomrom. Den lange halen av ABB-løpere hadde passert etter omlag 17 minutter.

Var det ikke noen som en gang sa at de du møter på vei til toppen er de samme som du møter på vei ned? Jeg vet i hvert fall at de jeg møtte på vei mot toppen på lørdag, er de samme som jeg møter på jobb denne uka. Det gjør meg stolt.

Jeg er imponert over alle som tok seg opp Stoltzekleiven i helgen og tenker i mitt stille sinn at kanskje noen andre må ta bildene neste år.



Peter